På vegen mot middelmådighet

Et eller annet sted på vegen, mister vi piffen. Vi slår vi oss til ro med mindre. Aksepterer ting som ikke er helt bra.

En oppførsel som ikke er helt flatterende. En jobb som ikke akkurat får talentet vårt til å blomstre. Vi blir i forhold som ikke gir oss tenning - på noe nivå. Og vi fortsetter å være kunde hos banker som suger, flyselskap som lurer oss og matbutikker som får oss til å ønske å gå i terapi, når vi hvileløst trenger oss mellom trange hyller i grelt lys på jakt etter noe til middag.

Det gjør meg sanseløst trist at vi ikke søker etter noe mer. I hverdagen. I relasjonene våre. I oss sjøl.

Den eneste vegen til middelmådighet er et steg om gangen.

Si stopp. Du trenger ikke å slå deg til ro med at dette er det du kan få til, det har eller det du kan oppnå. Du trenger ikke akspetere at greit nok er greit nok.

Det er et valg du kan ta. Hver dag.